…men det skal sies at det sure sukkertøyet har en myk og søt kjerne.

Det er vel ofte sånn at livet tester deg. Jeg tenker hvertfall at det må være noe sånt. Utfordringer som vi er nødt til å takle på best tenkelige måte, og de må takles nå. Ikke senere, men nå. Det kan kanskje være dager også, som er som dette sure sukkertøyet. Dager som du veit kommer til å gå sakte, dager som du veit kommer til å være tøffe og krevende, men så når du har klart deg gjennom dagene på best tenkelige måte, kommer du til den myke og søte kjerna. Da er alt godt. Da kan du være glad og fornøyd. Det er litt sånn, er det ikke?

Jeg har liksom måtte ta tak i noen sånne her ting. Noen er på personlig plan. Altså.. alle er vel på et personlig plan, mer eller mindre. Det er bare det at noen valg og noen utfordringer innvolverer flere mennesker enn deg selv. Og det er bra. For ellers hadde blitt for mye meg meg meg meg. Men det er kanskje disse som er vanskeligst å ta et valg på. Nettopp fordi det er flere det kan gå ut over enn deg selv. Men altså. La meg bare gjøre det klart. Alt er bra med meg og min familie. Vi har det fint, jeg og mannen med stor M er fortsatt forelsket og barnet vekser, spiser, lærer nye ting og er trassig. Akkurat slik det skal være (hvertfall tror jeg det…?)😉

Men det er bare sånn at jeg har måtte ta stilling til noen valg som er vanskelig. Hvilken ende skal jeg starte i? Skal jeg ta mere utdanning? Hva gjør det med min hverdag? Jeg trenger en jobb, men hvor skal jeg jobbe? Jeg elsker å fotografere, men skal jeg jobbe med det? Altså..her snakker vi surt sukkertøy i kjempesize. Men det betyr vel også at kjernen er ekstra myk og behagelig og ekstra søt på en ikke-kvalmende måte? Må jo bety det tenker jeg. Så jeg driver å fatter besluttninger og tar valg som kjennes vanskelige og frustrerende. Men det er godt også. Det kjennes jo voksent og riktig på samme tid.

Det sure sukkertøyet er min måte å forklare min travle hverdag på. Jeg har ikke hatt tid til å blogge så mye. Rett og slett. Men jeg liker det jo så godt. Og jeg har ingen planer om å slutte med det. Fordi blogging kan nesten være litt sånn som en myk og søt kjerne – premien etter en lang dag. Å få dele, vise frem bilder og ikke minst – få tilbakemeldinger på det man driver med, være det seg meningsløst eller dypt, så er det så koselig å vite at noen leser det jeg skriver. Virkelig koselig.

Livet er litt som et surt sukkertøy….? Tja, jeg vil si det jeg.

Hjertelig hilsen

Sandra