Noen ganger så blir det bare sånn. Spesielt når du skal bake en kake, og du veit at det er NÅ det gjelder, det er allerede sent på kvelden, jentungen din skal feire bursdagen sin (som egentlig er på lørdag) i barnehagen imorgen, og det skal være kake med. Hjemmefra. Den skal smake godt, se fantastisk ut, helst inneholde en million gram sukker og være pynta med godteri, seigmenn og nonstop. Jada.

Jeg burde faktisk skjønt, når jeg sto på butikken og så på de flotte «ferdigmixene» fra Toro og Møllerens, at jeg burde tatt med en sånn en. I tilfelle. Men neida, jeg kan jo bake. Jeg kan det. Æresord. Det er bare sånn at når det virkelig gjelder, da, akkurat DA, går alt i dass og det blir bare tullball og tøys. Jeg bakte kaka. Røra ble luftig og flott, selvfølgelig, med eggedosis av 6 egg og 7,5 dl sukker. Melet ble sikta sammen med det alt det andre tørre, ikke mindre enn 500 gram smør smelta og ja. Alt lå til rette for at dette skulle gå bare bra. Trodde jeg…

Jeg stekte kaka. Hadde på klokke. Sjekka med trepinne. Alt fint og flott. Men…

Kake. Rå. Etter at den hadde fått avkjøle seg. Det var K.R.I.S.E og klokka var da 01.10. Jeg måtte jo bare starte på nytt. Gah.

Men denne gangen kjørte jeg tryggt. Muffins. Det blir kake. Det blir godteri. Og en million gram sukker.

God natt.